Fiskeindustrien er en av våre eldste industrier. Den har blitt en av Norges fremste eksportnæringer og betyr enormt mye for norsk økonomi. Fiskerinæringen omfatter alle bedrifter som arbeider med maten fra havet – fra fisken fanges opp av sjøen til den ligger på tallerkenen din foran deg. I Norge har fiskerinæringen alltid vært viktig, og har fra tidlig av vært regnet som en av bærebjelkene, særlig i bosetningene langs kysten. Av foredlings- og konserveringsmetoder er det tradisjonsrike metoder som salting, røyking og klippfiskproduksjon som blir brukt, og fisken selges også fryst og hermetisert. Her kan du velge og vrake som det passer deg!

Som eksport er norsk lask, torsk, sei og kongekrabbe ettertraktet over hele verden. EU, store deler av Asia og USA er veldig viktige markeder for fiskerinæringen her til lands og eksporten er verdt flere milliarder kroner årlig. Markedet for norsk sjømat endrer seg kontinuerlig, men totalt sett er det en stadig positiv utvikling for både volum og totalverdi på den norske eksporten. Blant andre arter som bidrar til at Norge er en av de store eksportørene av havets dyrebare ressurser er ørret, makrell, hyse og reker. Med den norske næringens mangeårige erfaring med produksjon og foredling er kvaliteten en av de store fortrinnene norsk fisk har på markedet.

En flåte i utvikling

De siste tiårene har antall fiskebåter i Norge falt drastisk, og er i 2018 nærmest halvert forhold til 1985, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet. Fangsten derimot har holdt seg forholdsvis jevnt de samme årene, selv om det har vært noen variasjoner fra år til år. Teknologisk utvikling og overfiske har ført til at det har kommet reguleringer som skal forvalte en stadig mer internasjonal fiskebåtflåte. Selv om flåten har blitt redusert siden 80-tallet, så har båtene og metodene blitt mer effektive, og behovet for kontroll har økt i takt med utviklingen. Tiden da lofotfisket var en nasjonal begivenhet hvor nordnorske gutter skulle bli menn, kommer nok ikke tilbake.

Det har blitt fisket i Norge siden steinalderen, og fisk ble omsatt som handelsvarer fra rundt 1000-tallet med eksport fra 1100-tallet, da hovedsakelig til England. Skreifisket i Lofoten fra januar til litt utpå våren etterfulgt av sildefisket i Nord-Norge la grunnlaget for denne eksporten og det som i ettertiden har vist seg å bli en av grunnsteinene i norsk økonomi. Rundt midten av 1800-tallet ble motoriserte båter innført til mye skepsis fra den tradisjonelle garde. Utviklingen gikk både fort og stanset fullstendig opp i flere perioder og gjennom begge verdenskrigene, men med eiendomsrett over egne fartøy og fortsatt teknologisk utvikling, så ble den norske fiskebåtflåten modernisert og effektivisert.

Er fremtiden truet?

Med overfiske, klimaendringer, innføring av fremmede arter og smittefarlig oppdrettsfisk er det i dag mange trusler mot fiskerinæringen slik vi kjenner den i dag. Reguleringene som er innført av regjeringene rundt Nordsjøen er alene ikke nok til å holde dette i sjakk og næringen må selv ta tak i utfordringene før det er for sent. Selv om naturen selv er mester i å tilpasse seg, så er menneskeskapte endringer i næringskjedene med på å ødelegge grunnlaget for flere av artene næringen selv er avhengig av. Kontroller av fiskekvoter og metoder effektiviseres, og næringen tar selv tak for å få bort useriøse aktører.

For å kunne bevare artsmangfoldet i havet må tiltak gjøres. Bærekraftighet er blitt et kjent begrep og det er ikke mindre viktig i de sårbare områdene langs Norges langstrakte kystlinje. En liten temperaturøkning i havet får enorme konsekvenser for nært sagt alt av liv i disse områdene og at alle må bidra kan ikke sies ofte nok. Den teknologiske utviklingen som har gitt oss elektriske biler kan også implementeres i fiskebåter, og det er konkrete planer om en satsning på denne teknologien. Dette, kombinert med respekt for kvoter og stans av uregulert overfiske, vil være et viktig bidrag til å bevare næringen og gi bærekraftig fiske i uoverskuelig fremtid.