Gjennom norgeshistorien har robåten blitt flittig brukt langs kysten som et fremkomstmiddel ved mangel på gode veier og motoriserte skip. Båten ble blant annet brukt til fiske, og transport av folk og varer. Robåten har gjennom tidene hatt utallige former og størrelser. Antall roere i en båt kunne variere fra én til flere hundre. Mange urbane strøk i Norge så dagens lys grunnet en blomstrende skipshandel, og robåtene var et viktig instrument i frakten mellom de store internasjonale skipene og de norske tettstedene. Også utenfor Norges grenser har robåten gjort seg bemerket. Vikingskip som Gokstadskipet og Osebergskipet brukte en styrke på over 60 roere hver.

Vikingene som dominerte sjøfarten ved forrige årtusen, var fryktet i Europa og grunnla kjente byer som York i England og Brygge i Belgia. Det som startet som handelsferder gled snart over i vikingtokter og inn i kulturen. Selv om vikingalderen endte tidlig på 1000-tallet, forble robåten dominerende i norsk transport. Så kom utbedring av veibanen, privateide biler og senere kollektiv transport som buss, trikk og tog. Introduksjonen av motorbåter og private seilbåter har også ført til at bruken av robåter gått kraftig tilbake. Kajakker og kanoer brukes av eventyrlystne Lars Monsen-kopier til å ferdes rundt elver og kyststrøk. Likevel øker roing i popularitet.

Idrett med lang forhistorie

Roing som idrett har dype historiske røtter og spor etter mennesker kjent for sin styrke, og utholdenhet innen roing kan dateres helt tilbake til 1430 f.Kr. I Italia hadde de årlige konkurranser i roing som de kalte «regata» allerede på 1200-tallet. Oxford University begynte tidlig på 1800-tallet å konkurrere mot Cambridge University om hvem som kunne ro hurtigst mellom to lag på åtte roere, og da det første moderne OL skulle avholdes i 1896 stod roing på programmet. Grunnet storm og dårlig vær, ble det ikke roing i 1896, men sporten har blitt gjennomført ved samtlige sommer-OL-arrangementer siden den gang.

I Norge har populære atleter som Olav Tufte gitt nytt liv til rosporten i de senere år, men Norges første roklubb, Fredrikstad Roklubb, ble stiftet allerede i 1877. Norges Roforbund kom i 1900, og alt i 1947 ble første NM for kvinner arrangert i Norge, 29 år før det ble tillatt for kvinner å ro i OL. I takt med utvikling av idretten har også båtene utviklet seg. Fra det som tidligere var klumpete trebåter, blir i dag rosporten drevet fram av strømlinjeformede båter i plast for optimal hurtighet. Nordmenn har igjen tatt til årene, men de fleste norske «roere» holder i dag til på treningssenteret.

Utmerket trening

Roing som treningsform tok av etter introduksjon av romaskinen i treningsstudioer over hele landet. Et raskt søk på internett viser tusenvis av sider som omtaler treningsprogrammer og teknikker viet i sin helhet til denne mirakelmaskinen som trener hele kroppen. Forskjellige romaskiner kan også bestilles over nett eller handles inn fra diverse sportsforretninger rundt om i landet. Roing trener både utholdenhet og styrke, og en økt kan tilpasses til ethvert nivå. Mange som ønsker å lette belastningen knærne utsettes for ved løping, vender seg til romaskinen når kondisjonstrening skal gjennomføres. Dersom det er kjernemuskulaturen som skal styrkes er også roing en utmerket aktivitet.

Dersom ønsket er å gå ned i vekt, er roing en ypperlig måte å forbrenne fett på, men roing brukes også hyppig til å bygge muskler før sommeren kommer og skjorta skal av. De forskjellige treningsoppleggene spesifiserer hvilken del av kroppen som er i fokus under de forskjellige øvelsene. Om du ikke ønsker å tilbringe all din tid inne på et treningssenter, tilbyr de fleste roklubber i Norge også utleie av robåter. Da får du i tillegg påfyll av frisk luft og sanseinntrykk som kan bidra til god mental helse. I påvente av sommeren kan du forberede deg på romaskinen ved ditt lokale treningsstudio.